Løpe for hodet: – Jeg løper for å få fri fra mitt eget hode
Ida Karoline Andreassen og meg på Jentemila. Foto: Løpecoach VeronicaJeg spurte Ida Karoline Andreassen hvorfor hun løper. Hun er medlem i Run2gether og fulgte programmet mitt frem mot Jentemila, og svaret kom uten omveier. Her er hva hun fortalte meg, og hvordan du legger opp turen som skal rydde i hodet.
Å nulle ut hverdagen
Da jeg spurte Ida hvorfor hun løper, sa hun dette:
– Jeg løper egentlig for å få fri fra mitt eget hode. Nulle ut hverdagen, rett og slett.
Det er det vanligste svaret jeg får, og det er verdt å merke seg hva hun ikke sa. Hun sa ikke tid, ikke vekt, ikke distanse. Hun sa hodet.
Målet hennes for løpet var i samme gate:
– Målet er å gjennomføre, gjøre så godt jeg bare kan, og mer enn det får jeg ikke gjort.
Det er et helt legitimt løpemål, og det er det de fleste på startstreken faktisk har. Ikke alle skal jage en tid, og formen kommer uansett når du løper jevnt.
Det Ida ble mest overrasket over
Da jeg spurte hva hun hadde lært av å følge et program, svarte hun ikke det de fleste tror de skal svare:
– Jeg har lært at man egentlig ikke skal pushe seg innmari hardt. Det har overrasket meg aller mest. At jeg kan kose meg mer på tur, uten at det skal være blodrød sone for at man skal få utvikling.
Dette er det jeg bruker mest tid på å lære bort. De fleste løper de rolige turene for fort, og da blir de aldri rolige nok til å gi hvile, eller harde nok til å gi utvikling. Ida fikk vite hvor rolig rolig skulle være, og hun kjente forskjellen selv.
De fleste tror det motsatte. At turen må gjøre vondt for å telle. Men spørsmålet er ikke hvilken økt som gir mest den ene gangen, det er hvilken økt du faktisk kommer til å gjøre igjen på torsdag. Det er der formen ligger, og det er der hodet får noe igjen.
Det er nettopp det en plan du liker, løser. Vil du vite hvor rolig rolig skal være, les om pulssoner eller om hvorfor du blir sliten med en gang du løper.
Slik legger du opp turen som skal rydde opp
Dette er ikke en treningsøkt. Det er en tur med en annen jobb, og den tåler andre regler.
La klokka ligge, eller la være å se på den. Skal turen rydde i hodet, hjelper det lite å bli målt hele veien. Trykk start hvis du vil ha turen registrert, og la den ligge i lomma.
Velg en rute du kan i søvne. Kjent rute betyr at du slipper å ta valg. Det er halve poenget.
Start roligere enn du tror. Kommer du ut i pusteproblemer de første fem minuttene, går resten av turen med til å tenke på pusten. Er du helt fersk, er Hvordan begynne å jogge et bedre sted å starte enn å presse på.
Gå når du vil gå. Å veksle mellom å gå og å løpe er ikke juks. Det er smart trening, og det er ofte det som gjør at turen føles bra i stedet for tung.
Bestem lengden på forhånd, og gjør den kort. Tjue minutter er nok. En kort tur du faktisk går ut på, slår en lang tur du utsetter. Sitter du fast før du kommer deg ut i det hele tatt, er Umotivert til å løpe? skrevet for akkurat det.
Når løpeturen ikke er nok
En løpetur rydder i hodet for de fleste. Den er likevel ikke svaret på alt, og jeg vil være tydelig på hvor grensen for jobben min går.
Sliter du over tid, hører det hjemme hos fastlegen din, ikke hos en løpecoach. Løpeturen er et godt tillegg. Resten er ikke min jobb.
De rare spørsmålene
Fem grep er en start. Det som skiller, er hva som skjer når noe butter, og du ikke vet om du overreagerer. Jeg spurte Ida hva hun syntes om å ha en coach tilgjengelig i chatten:
– Det kan jo ikke være noe bedre enn det. For driver man på for seg selv, så vet man jo ikke. Og man har jo mye rarere spørsmål. Og da er det greit å kunne stille dem og få et svar.
Det er den siste setningen som betyr noe. De rare spørsmålene. Er dette vondt eller er det skade? Er det greit at jeg gikk litt? Jeg klarte ikke økta som sto i planen, hva nå? Alene blir de spørsmålene stående ubesvart, og da er det lett å enten presse på eller gi opp. Det er ingen av delene som bygger form.
Det var det Ida hadde gjennom hele oppkjøringen mot Jentemila: et program å følge, teknikkarbeid gjennom uka, og et sted å stille spørsmålene. Programmet i Run2gether er felles, og du løper det samme som de andre. Men spørsmålene er dine, og det er meg du får svar fra.
Vil du ha noen å spørre underveis?
I Run2gether får du treningsprogrammet, teknikkarbeid gjennom uka, og meg til å svare når noe butter. Sjekk når neste gruppe starter på run2g.no.
Bli med i Run2gether →Ofte stilte spørsmål
Hvorfor løper folk for hodet?
Det er den vanligste grunnen løperne mine oppgir. Ikke tid, ikke vekt, ikke distanse. De sier at turen gir dem fri fra sitt eget hode en times tid. En kjent rute i rolig tempo, uten å bli målt, er det som gjør den jobben best.
Hvor lang må turen være?
Kortere enn de fleste tror. Tjue minutter i rolig tempo holder for de fleste, og turen du faktisk gjennomfører er den som teller. Regelmessighet betyr mer enn lengden på den enkelte turen.
Må jeg løpe hardt for at turen skal telle?
Nei. Hardøktene er de første som ryker når hverdagen blir travel, og en tur du dropper gir deg ingenting. Legg de fleste turene rolig nok til at du gjentar dem, og ta hardøktene når du har overskudd til dem.
Er det greit å gå litt på turen?
Helt greit. Å veksle mellom å gå og å løpe er en anerkjent måte å trene på, også for erfarne løpere. Skal turen roe hodet, er det ofte gåpausene som gjør at den føles bra.
Bør jeg bruke pulsklokke på slike turer?
Du kan gjerne registrere turen, men la klokka ligge i lomma. Skal turen rydde i hodet, blir tall underveis mest støy. Bruk heller pulsdata på øktene der intensiteten faktisk skal styres.
Hva får jeg i Run2gether?
Treningsprogrammet i appen, teknikkarbeid gjennom hele uka, en coach som svarer deg, og andre som løper det samme som deg. Medlemskapet koster 649 kroner i måneden og går i tre måneder av gangen, som er omtrent den tiden det tar før løpingen setter seg som vane.
Oppsummert
Det som avgjør om løpeturen gjør jobben sin for hodet, er om du kommer deg ut igjen. Derfor: la klokka ligge, velg en kjent rute, start roligere enn du tror, gå når du vil gå, og gjør turen kort nok til at den blir gjort.
Ida ble mest overrasket over at hun ikke måtte pushe hardt. Det er ikke noe en plan alene forteller deg. Det er noe du får vite når du spør.
Skrevet av Veronica Undseth. Løpecoach og grunnlegger av Løpekurs.no og Run2gether. Tidligere friidrettsutøver (400 m og 800 m) og forfatter av boka Løpelykke.